Dette er de harde fakta, utarbeidet av FNs klimapanel:

  • Oppvarmingen av havet går raskest nær havoverflaten
  • I de øverste 75 meterne steg temperaturen med over 0,11 grader hvert tiår i perioden 1971-2010
  • Oppvarming har også pågått ned til 2000 meters dyp
  • Observasjoner fra 1992 til 2005 viser ingen vesentlig temperaturendring mellom 2000-3000 meters dybde, men det er sannsynlig at havet har blitt noe varmere på dyp større enn 3000 meter

Uten havet er det ikke noen jord og heller ikke noe oss. Siden havet har en større kapasitet for varme enn det atmosfæren har lagres det aller meste av jordas overskytende energi her. All denne overskuddsenergien fører til at både havet, områder på land og selve luften varmes opp. En av konsekvensene er at isen smelter.

Fordeling av energi

Havet er stort og det er denne størrelsen som gjør at den kan lagre enorme mengder med energi. Men når denne evnen reduseres, blir det opp til andre deler av vårt klimasystem å absorbere dette energioverskuddet. Siden det er en viss treghet i varmen som overføres fra overflaten og ned til det dype havet, så vil oppvarmingen av havet dessverre fortsette selv om klimagassutslippene fortsetter å være som nå eller minskes.

Havet stiger

Når vann blir kaldt trekker det seg sammen og når det blir varmt utvider det seg. Siden havene våre blir stadig varmere utvider de seg. Siden varmen får isen til å smelte, blir det ekstra påfyll av vann. Dermed stiger havnivået og øyer, som Maldivene, er i ferd med å drukne. I følge FNs klimapanel har havet steget med rundt 1,7 millimeter hvert år siden 2010. Det er bare en gjennomsnittlig beregning for frem til 2017 har den enkelte steder steget med rundt 4 millimeter i året. Siden variasjonene i stigningen varierer fra sted til sted, blir også gjennomsnittet lavere.

I fremtiden vil havet stige fortere enn det har gjort til nå. Hvor stort dette tallet egentlig blir avhenger av om vi klarer å redusere utslippene av klimagass, og hvordan dette vil påvirke havet. På grunn av slike ting som endring i klodens tyngdefelt, havstrømmer som endrer seg og andre lignende ting, så vil det være slik at havet stiger mye enkelte steder og mindre andre steder.

Surt hav

Havet gjør også en annen viktig jobb for oss. Det lagrer nemlig CO2. Når havet utfører denne jobben, blir havet surere. Siden kaldt vann tar opp mer CO2 enn varmt vann, går denne forsuringen spesielt utover havet i Arktis og havet utenfor den norske kysten. Det er lite som tyder på at denne forsuringen vil stoppe opp. Surt hav har mindre kalk og dette gir problemer for de av sjødyrene som har skall eller et skjelett. Konsekvensene av forsuringen er at arter dør ut, og dermed blir kostholdet til andre fisker, sjøfugl og dyr som lever i havet endret. Med andre ord får hele økosystemet svi.

Havet er en del av økosystemet, slik vi er. Alt henger sammen og en forskyvning ett sted påvirker et annet sted. Det blir som en rekke med dominobrikker, når den ene faller tar den alle de andre med seg.